Podagra og urinsyregikt – når kroppen prøver å fortelle deg noe
Podagra og urinsyregikt kan gi ekstreme smerter i stortåen, men sykdommen handler ofte om langt mer enn et enkelt ledd. Høye urinsyreverdier, kosthold, sukker, overvekt, alkohol, insulinresistens og metabolsk helse kan spille en viktig rolle. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva podagra egentlig er, hvorfor urinsyregikt oppstår, hvilke symptomer du bør kjenne til, og hvordan kosthold og livsstilsendringer kan påvirke sykdommen.
De fleste som har hatt et ekte podagra-anfall glemmer det aldri.
Mange beskriver det som om noen har satt en glødende kniv inn i stortåen midt på natten.
Andre forteller at de ikke engang klarte å ha dynen liggende over foten fordi smerten var så intens.
Når anfallet først kommer, er det naturlig å fokusere på smertene.
Men kanskje er det viktigste spørsmålet ikke hvordan man blir kvitt anfallet.
Kanskje er det viktigste spørsmålet hvorfor kroppen sendte signalet i utgangspunktet.
Hos SlankeGuiden møter vi stadig mennesker som ønsker å forstå sammenhengen mellom kosthold, overvekt, stoffskifte, inflammasjon, livsstil og sykdom.
Urinsyregikt er et godt eksempel på at kroppen ofte sender signaler lenge før den sier tydelig stopp.
For mange starter det med noen ekstra kilo. Litt for mye sukker. Litt for mye alkohol. Litt for lite aktivitet. Kanskje høyt blodtrykk. Kanskje begynnende diabetes eller insulinresistens.
Hver ting virker kanskje liten alene.
Men summen kan over tid bli stor.
Hva er egentlig podagra?
Podagra er den vanligste formen for urinsyregikt og rammer vanligvis stortåens grunnledd.
Sykdommen skyldes at nivået av urinsyre i blodet blir for høyt over tid.
Urinsyre dannes naturlig når kroppen bryter ned puriner – stoffer som finnes både i kroppen og i ulike matvarer.
Når nivået blir for høyt, kan det dannes små krystaller som legger seg i leddene.
Når immunforsvaret oppdager disse krystallene, oppstår en kraftig betennelsesreaksjon.
Resultatet er:
- Sterke smerter
- Hevelse
- Rødhet
- Varme i leddet
- Nedsatt bevegelighet
Et anfall kan vare fra noen dager til flere uker.
Urinsyregikt har mange navn
Urinsyregikt er en gammel og velkjent sykdom som gjennom historien har hatt flere navn, både medisinske, folkelige og historiske.
- Podagra – når urinsyregikt rammer stortåens grunnledd.
- Urinsyregikt – vanlig norsk betegnelse.
- Gout – engelsk navn på urinsyregikt.
- Podager – svensk/dansk betegnelse som brukes om podagra.
- Portvinstå – svensk folkelig navn, fordi tåen kan bli mørkerød eller lilla.
- De rikes sykdom / kongenes sykdom – historiske navn knyttet til rik mat, alkohol og velstand.
- Kaptein Voms sykdom – folkelig uttrykk knyttet til podagra/urinsyregikt i stortåen.
Felles for navnene er at de beskriver samme hovedproblem: urinsyrekrystaller som kan gi kraftig betennelse, hevelse og smerte i ledd, ofte først i stortåen.
Urinsyregikt rammer ikke bare stortåen
Mange tror at urinsyregikt og podagra er det samme.
Det er ikke riktig.
Podagra er bare betegnelsen på urinsyregikt i stortåens grunnledd.
Urinsyrekrystaller kan avleires i mange forskjellige deler av kroppen.
Vanlige steder er:
- Ankler
- Knær
- Fingre
- Håndledd
- Albuer
- Fotledd
- Hælområdet
- Akillessenen
Noen får først diagnosen etter flere år med smerter som har blitt forvekslet med slitasje, belastningsskader eller andre leddproblemer.
Ved langvarig sykdom kan det også oppstå såkalte tofi – synlige ansamlinger av urinsyrekrystaller under huden.
Urinsyregikt er derfor ikke bare et problem i én tå.
Podagra er den mest kjente formen for urinsyregikt, regnes som en stoffskiftesykdom som kan påvirke hele kroppen
Er urinsyregikt bare en sykdom for menn?
Nei.
Historisk har urinsyregikt vært betydelig vanligere hos menn enn hos kvinner.
En viktig årsak er at kvinnelige kjønnshormoner ser ut til å hjelpe kroppen med å skille ut urinsyre mer effektivt.
Derfor ser man ofte sykdommen hos menn allerede i 30-, 40- og 50-årene.
Hos kvinner blir sykdommen langt vanligere etter overgangsalderen.
Fra et livsstilsperspektiv ser man også enkelte forskjeller.
Hos menn finner man ofte en kombinasjon av:
- Alkohol
- Øl
- Kjøtt
- Overvekt
- Høyt blodtrykk
Hos kvinner ser man oftere sammenheng med:
- Overvekt
- Insulinresistens
- Diabetes
- Stoffskifteutfordringer
- Hormonelle endringer
Dette er naturligvis generelle trekk, og individuelle forskjeller er store.
Er det bare kjøtt og øl som er problemet?
Dette er en av de største misforståelsene.
Ja, kjøtt og øl kan bidra.
Men dagens forskning peker stadig tydeligere mot at urinsyregikt ofte er en del av et større bilde.
Mange med urinsyregikt har også:
- Overvekt
- Høyt blodsukker
- Insulinresistens
- Fettlever
- Høyt blodtrykk
- Kronisk inflammasjon
Når stoffskiftet kommer ut av balanse, blir det vanskeligere for kroppen å håndtere urinsyre.
Derfor handler urinsyregikt ofte om langt mer enn én enkelt matvare.
Sukkerets rolle er ofte undervurdert
Mange blir overrasket når legen nevner sukker.
De fleste tenker automatisk på kjøtt.
Men spesielt fruktose kan øke produksjonen av urinsyre.
Fruktose finnes blant annet i:
- Brus
- Energidrikker
- Godteri
- Kaker
- Ferdigmat
- Mange typer juice
For enkelte kan reduksjon av sukkerinntaket være minst like viktig som å redusere kjøttforbruket.
Kan kroppen «renses»?
Begrepet kroppsrens skaper ofte debatt.
Rent medisinsk er det lever og nyrer som står for kroppens naturlige avgiftningssystem.
Men når mange snakker om kroppsrens, mener de egentlig noe annet.
De mener gjerne en periode hvor man:
- Kutter alkohol
- Reduserer sukker
- Spiser mer grønnsaker
- Drikker mer vann
- Går ned i vekt
- Lar kroppen få en pause fra tung og sterkt bearbeidet mat
eller man benytter en eller annen helse metode,
I denne betydningen rapporterer mange mennesker at de føler seg lettere, får mer energi og opplever bedre helse.
For personer med urinsyregikt kan dette være interessant fordi mange av de samme faktorene som belaster kroppen også bidrar til høye urinsyreverdier.
Noen vil påstå at fokus på diett og riktig ernæringskur kan bidra til at kroppen selv rydder opp og blir kvitt avfalls stoffene.
Dr. Ewa Dąbrowska og den polske grønnsaksdietten
I Polen har Dr. Ewa Dąbrowska blitt kjent gjennom sitt grønnsaksbaserte kostholdsprogram. Tilsvarende kostholdsfokus kan være bra for noen fremfor å bare tenke medisinering, selvfølgelig i samarbeide med din lege.
Dietten fokuserer på:
- Rødbeter
- Kål
- Selleri
- Gulrøtter
- Løk
- Persille
- Andre næringsrike grønnsaker
Målet er å stimulere kroppens egne reparasjonsprosesser samtidig som man reduserer belastningen fra sukker, alkohol og sterkt bearbeidet mat.
Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon som viser at Dąbrowska-dietten kurerer urinsyregikt eller kan erstatte medisinsk behandling for alle.
Samtidig har vi gjennom årene møtt personer i Skandinavia som forteller at de etter en periode med betydelig vektnedgang, kostholdsendringer og programmer inspirert av Dr. Ewa Dąbrowskas prinsipper har opplevd færre anfall, bedre urinsyreverdier og i enkelte tilfeller kunnet redusere eller avslutte forebyggende medisinering i samråd med lege.
Det er vanskelig å vite hvor stor del av effekten som skyldes selve dietten, og hvor mye som skyldes vektnedgang, redusert sukkerinntak, mindre alkohol og generelt bedre metabolsk helse.
Erfaringene viser likevel at livsstilsendringer kan spille en langt større rolle enn mange er klar over.
Hva med Allopurinol?
Allopurinol er blant de mest brukte legemidlene ved urinsyregikt.
Legemidlet reduserer produksjonen av urinsyre og hjelper mange mennesker til å unngå nye anfall.
For mange er Allopurinol en svært viktig behandling.
Samtidig finnes det mennesker som etter betydelig vektnedgang og store livsstilsendringer har kunnet redusere eller avslutte behandlingen i samråd med lege.
Andre trenger medisinen resten av livet.
Det finnes derfor ingen fasit som passer alle.
Kolkisin og Naproxen ved anfall
Når anfallet først kommer, er smerten ofte så sterk at kosthold ikke er det første man tenker på.
Da handler det om å få kontroll over betennelsen.
Kolkisin (Colchicine)
Kolkisin brukes ofte tidlig i et anfall og kan redusere betennelsesreaksjonen som oppstår når urinsyrekrystallene irriterer leddet.
Naproxen
Naproxen brukes ofte mot smerter og betennelse ved akutte anfall.
For mange gir disse legemidlene betydelig lindring.
Men de løser ikke årsaken til at urinsyrekrystallene oppstod.
Den klassiske feilen
Dette er kanskje den viktigste delen av hele artikkelen.
Mange opplever følgende:
De får urinsyregikt.
De går ned i vekt.
De kutter alkohol.
De spiser sunnere.
Urinsyreverdiene forbedres.
Anfallene forsvinner.
Så kommer hverdagen tilbake.
Litt mer alkohol.
Litt mer sukker.
Litt mindre aktivitet.
Litt flere utskeielser.
Etter noen måneder eller år kommer symptomene tilbake.
Dette betyr ikke at livsstilsendringene ikke virket.
Tvert imot.
Det viser ofte hvor stor betydning de faktisk hadde.
Mat som ofte bør begrenses
Dersom du har urinsyregikt, kan det være klokt å begrense:
- Innmat
- Store mengder rødt kjøtt
- Prosessert kjøtt
- Sardiner
- Ansjos
- Skalldyr
- Øl
- Sterk alkohol
- Brus
- Produkter med mye sukker
Mat som kroppen ofte trives bedre med
Mange opplever gode resultater med et kosthold som inneholder mer:
- Rødbeter
- Kål
- Brokkoli
- Selleri
- Gulrøtter
- Agurk
- Salater
- Havregryn
- Fullkorn
- Bær
- Kirsebær
- Egg
- Magre meieriprodukter
- Nøtter
- Olivenolje
Og kanskje viktigst av alt:
Vann.
God hydrering hjelper kroppen med å skille ut urinsyre.
Oppskrift: Tradisjonell polsk rødbetsuppe (Barszcz)
Ingredienser
- 5 store rødbeter
- 2 gulrøtter
- 1 løk
- 2 selleristenger
- 2 liter vann
- 2 laurbærblad
- Litt sitronsaft
- Salt og pepper
Fremgangsmåte
Skrell og kutt grønnsakene.
Kok opp vannet og tilsett alle ingrediensene.
La suppen småkoke i minst én time.
Smak til med sitronsaft, salt og pepper.
Oppskrift: Skandinavisk rødbetgryte
Ingredienser
- 4 rødbeter
- 2 gulrøtter
- 1 pastinakk
- 1 sellerirot
- 1 løk
- 2 ss olivenolje
- 1 liter grønnsakskraft
- Frisk persille
Fremgangsmåte
Stek løken lett i olivenolje.
Tilsett grønnsakene og hell over kraften.
Kok til alt er mørt.
Server med frisk persille.
Redaksjonens konklusjon om Podagra
Fra redaksjonens side mener vi at urinsyregikt ikke bare handler om et smertefullt ledd.
For mange er det et varselsignal.
Kroppen forsøker kanskje å fortelle at noe i kostholdet, livsstilen eller stoffskiftet trenger oppmerksomhet.
Medisiner som Allopurinol, Kolkisin og Naproxen har sin plass og kan være avgjørende for mange mennesker.
Samtidig finnes det mange eksempler på personer som har oppnådd betydelige forbedringer gjennom vektnedgang, redusert alkoholforbruk, bedre kosthold og en mer aktiv livsstil.
Kanskje er derfor det viktigste spørsmålet ikke hvilken tablett man skal ta resten av livet.
Kanskje er det viktigste spørsmålet hva kroppen prøver å fortelle oss når den sender et så smertefullt signal som podagra.
Snakk alltid med lege før du gjør større endringer i kosthold eller medisinbruk.
Tilbakeping: Sol ute – podagra inne – Freelance Kjell