Ny forskning: Spiseforstyrrelser hos gutter og menn handler ikke alltid om å bli tynn

22. september 2026 Redaksjonen 53 Views forsning, gutter, kroppsmisnøye, menn, muskelpress, spiseforstyrrelser, tvangspreget trening

Spiseforstyrrelser forbindes fortsatt ofte med jenter og unge kvinner. Nyere forskning viser imidlertid at gutter og menn både kan være betydelig rammet og samtidig ha symptomer som er lettere å overse – blant annet sterk opptatthet av muskler, kroppssammensetning, trening og kontroll over maten.

Spiseforstyrrelser hos gutter og menn kan se annerledes ut

Når vi hører ordet spiseforstyrrelse, tenker mange på kraftig vektnedgang, frykt for å legge på seg og et ønske om å bli tynnere. Det er viktige tegn, men nyere forskning viser at bildet kan være annerledes hos en del gutter og menn.

En forskningsoversikt publisert i International Journal of Eating Disorders i 2026 peker på at gutter og menn fortsatt er underrepresentert både i forskning og behandling. Hos menn kan problemene i større grad være knyttet til ønsket om å bli større, mer muskuløs og samtidig ha lite kroppsfett. Tvangspreget trening, kroppsmisnøye og bruk av prestasjonsfremmende midler kan også inngå i sykdomsbildet.

Dette er viktig fordi mange tradisjonelle spørsmål og vurderingsverktøy historisk har vært sterkt orientert mot ønsket om å bli tynnere. Dersom problemet i stedet handler om muskler, fettprosent, trening eller et sterkt behov for kroppskontroll, kan symptomer lettere bli oversett.

En stor nettstudie fant mange med sannsynlige spiseforstyrrelser

I en studie publisert i Eating Behaviors i 2025 analyserte forskere data fra 1 553 gutter og menn mellom 15 og 35 år i Canada og USA. I denne nettbaserte gruppen oppfylte 21,3 prosent kriteriene for minst én sannsynlig spiseforstyrrelse.

Tallet må tolkes forsiktig. Dette var ikke et tilfeldig og representativt utvalg av alle gutter og menn, og en sannsynlig diagnose basert på spørreskjema er ikke det samme som en klinisk diagnose. Studien viser derfor ikke at én av fem gutter og menn generelt har en spiseforstyrrelse.

Det interessante er at studien viser hvor omfattende symptomer kan være når forskningen faktisk inkluderer gutter og menn og undersøker flere typer spiseproblematikk. Det utfordrer forestillingen om at spiseforstyrrelser nesten utelukkende er et kvinneproblem.

Muskelpress kan være en del av sykdomsbildet

Hos noen gutter og menn handler kroppsmisnøye ikke først og fremst om å bli så tynn som mulig. Det kan i stedet handle om et sterkt ønske om å være mer muskuløs, sterkere og samtidig ha svært lite kroppsfett.

Den nyere forskningen peker på at muskelorientert kroppsmisnøye kan være sentral hos enkelte menn med spiseforstyrrelser. Problemet kan være tett knyttet til trening, kroppskontroll og strenge regler rundt mat.

Mulige varselsignaler kan blant annet være:

et sterkt og stadig økende behov for å bygge mer muskelmasse
svært rigid kontroll over mat, kalorier eller næringsstoffer
sterk frykt for å øke fettprosenten
overdreven eller tvangspreget trening
trening til tross for sykdom, skade eller utmattelse
stadig sammenligning av egen kropp med andre
betydelig uro dersom trening eller kostholdsplan ikke kan følges

Dette betyr selvfølgelig ikke at mye trening eller interesse for kosthold i seg selv er en spiseforstyrrelse. Det avgjørende er blant annet hvor sterkt tankene, reglene og handlingene begynner å styre hverdagen, og om de går ut over fysisk helse, psykisk helse, sosialt liv eller livskvalitet.

En person trenger ikke se syk ut

En gutt eller mann med alvorlige problemer trenger ikke se undervektig eller tydelig syk ut. Dersom forventningen er at en person med spiseforstyrrelse alltid skal være svært tynn, kan både personen selv og omgivelsene overse andre faresignaler.

En tidligere avslappet interesse for trening kan gradvis bli ekstrem. Måltider kan bli styrt av stadig flere regler. Sosiale aktiviteter kan velges bort fordi de kolliderer med trening eller kostholdsplan. Personen kan bli uvanlig urolig dersom treningen må utgå, eller dersom maten ikke følger en bestemt plan.

Det kan også være vanskelig å oppdage problemer når mye av atferden blir oppfattet som sunn eller disiplinert. Regelmessig trening og interesse for ernæring kan være positivt, men det er forskjell på et fleksibelt forhold til helse og et mønster der kontrollen over kropp, mat og trening gradvis tar over hverdagen.

Forestillingen om «jentesykdom» kan være en ekstra barriere

En studie publisert i Journal of Eating Disorders i 2025 undersøkte hvordan kjønnsrelatert stigma kan påvirke menns vilje til å søke hjelp. Forskerne fant at oppfatningen av spiseforstyrrelser som et kvinnelig problem kunne være forbundet med lavere vilje til å søke hjelp blant menn, særlig ved symptomer som tradisjonelt blir oppfattet som mer «kvinnelige».

Det kan skape en dobbel utfordring. En gutt eller mann kan selv tenke at «dette kan ikke være en spiseforstyrrelse», samtidig som familie, venner, trenere eller helsepersonell heller ikke reagerer. Da kan det gå lengre tid før problemet blir tatt på alvor.

Se etter endringer – ikke bare vekt

For foreldre, venner og andre rundt en gutt eller mann kan det derfor være mer nyttig å legge merke til endringer i atferd enn å fokusere bare på kroppsvekt.

Stadig strengere matregler, sterk frykt for å gå glipp av trening, irritasjon eller uro rundt måltider, sosial tilbaketrekning og et stadig sterkere fokus på kropp, fettprosent eller muskelmasse kan være signaler det er verdt å ta på alvor.

Ingen av disse tegnene alene betyr nødvendigvis at personen har en spiseforstyrrelse. Men dersom flere tegn opptrer samtidig og begynner å dominere hverdagen, kan det være grunn til å undersøke situasjonen nærmere.

Mer kunnskap kan gjøre flere synlige

Forskningen de siste årene peker i samme retning: Spiseforstyrrelser rammer ikke bare ett kjønn, og symptomene passer ikke alltid inn i de stereotypiene mange forbinder med sykdommene.

Det betyr ikke at gutter og menn nødvendigvis trenger helt egne diagnoser. Men vurdering, forskning og behandling må ta høyde for at muskelpress, tvangspreget trening og rigid kontroll over maten også kan være en del av sykdomsbildet.

Jo tidligere slike problemer blir sett og tatt på alvor, desto tidligere kan personen få en riktig vurdering og eventuell hjelp.