Hva er en ernæringsfysiolog

En ernæringsfysiolog arbeider med sammenhengen mellom mat, næringsstoffer, helse og sykdom. Men tittelen kan bety forskjellige ting, og ikke alle som gir kostholdsråd, har den samme utdanningen eller kompetansen.

I Norge er klinisk ernæringsfysiolog en beskyttet tittel for autorisert helsepersonell. Titler som ernæringsrådgiver, kostholdsveileder, ernæringsekspert og ernæringskonsulent er derimot ikke beskyttet. Det betyr at utdanningen kan variere fra et kort kurs til bachelor- eller mastergrad.

Det er derfor viktig å undersøke hvilken utdanning personen faktisk har – særlig når kostholdsrådene skal brukes ved sykdom, allergi, underernæring, spiseforstyrrelser eller kompliserte mage- og tarmproblemer.

Hva gjør en klinisk ernæringsfysiolog?

En klinisk ernæringsfysiolog, ofte forkortet KEF, er utdannet til å forebygge, utrede og behandle ernæringsrelaterte problemer hos mennesker i forskjellige aldre og livsfaser.

Ifølge Utdanning.no er klinisk ernæringsfysiolog en beskyttet tittel som krever autorisasjon fra Helsedirektoratet. En klinisk ernæringsfysiolog er dermed helsepersonell og må følge krav til faglig forsvarlighet, taushetsplikt og dokumentasjon.

Arbeidet kan blant annet omfatte:

• kartlegging av matinntak og ernæringsstatus,
• vurdering av behovet for energi, protein, vitaminer og mineraler,
• ernæringsbehandling ved sykdom,
• råd ved overvekt, undervekt og ufrivillig vekttap,
• tilpasning av kosthold ved allergi og intoleranse,
• oppfølging etter fedmekirurgi eller annen kirurgi,
• planlegging av sondeernæring og intravenøs ernæring i samarbeid med behandlingslaget,
• undervisning av pasienter, pårørende og helsepersonell.

Hva er forskjellen på en ernæringsfysiolog og en kostholdsveileder?

Ordet ernæringsfysiolog brukes ofte generelt om personer som har studert ernæring. Personen kan ha en relevant bachelorgrad, mastergrad eller forskerutdanning, men tittelen alene forteller ikke nødvendigvis om vedkommende er autorisert helsepersonell.

En kostholdsveileder eller ernæringsrådgiver kan ha god kunnskap om vanlig kosthold og hjelpe friske mennesker med måltidsplanlegging og endring av vaner. Utdanningen kan imidlertid variere betydelig.

Et kursbevis er ikke det samme som en helseutdanning. Et kort kurs gir heller ikke automatisk kompetanse til å behandle diabetes, nyresykdom, alvorlig overvekt, underernæring, spiseforstyrrelser eller andre medisinske tilstander.

Utdanningen i Norge

Den norske utdanningen i klinisk ernæring er en omfattende universitetsutdanning. Veien kan være organisert som et integrert studieløp eller som bachelor etterfulgt av en kvalifiserende master i klinisk ernæring.

Utdanningen omfatter blant annet fysiologi, biokjemi, næringsstoffer, sykdomslære, legemidler, matvarekunnskap, forskningsmetode, kommunikasjon og klinisk praksis.

Ikke enhver bachelor eller master med ordet ernæring i navnet gir rett til autorisasjon. Studiet må oppfylle de kliniske kravene som gjelder for yrket. En vanlig bachelor i ernæring kan gi god kompetanse til forebyggende arbeid, forskning, matvarebransjen og veiledning av friske personer, men gir ikke i seg selv autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.

Utdanningen i Sverige

I Sverige er det dietist som er den beskyttede helsefaglige tittelen. Socialstyrelsen opplyser at bare personer med svensk legitimation kan bruke yrkestittelen dietist.

Dietistprogrammet kombinerer kunnskap om ernæring, medisin, mat, kommunikasjon og pasientbehandling. Utdanningen inneholder klinisk praksis og kvalifiserer til arbeid i svensk helsevesen.

Begrepet nutritionist brukes gjerne om en person med akademisk utdanning i ernæringsvitenskap. En nutritionist kan for eksempel arbeide med forskning, produktutvikling, myndighetsarbeid eller folkehelse. Rollen må ikke automatisk likestilles med en legitimert dietist som behandler pasienter.

Informasjon om den beskyttede svenske tittelen finnes hos Socialstyrelsen.

Utdanningen i Danmark

Den tilsvarende kliniske yrkestittelen i Danmark er klinisk diætist. Ifølge Styrelsen for Patientsikkerhed må man ha autorisasjon for å bruke tittelen.

En vanlig dansk utdanningsvei er professionsbachelor i ernæring og sundhed med retning mot klinisk diætetik. Autoriserte kliniske diætister kan arbeide med pasientbehandling og må følge helsefaglige krav, blant annet til journalføring.

Hva kan en ernæringsfysiolog hjelpe med privat?

I en privat konsultasjon kan en klinisk ernæringsfysiolog først kartlegge helse, symptomer, medisiner, vektutvikling, matvaner og hva personen ønsker å oppnå. Deretter kan rådene tilpasses økonomi, kultur, familie, arbeidstid og praktiske muligheter.

Vanlige problemstillinger kan være:

• overvekt og obesitas,
• ufrivillig vekttap eller undervekt,
• diabetes og ustabilt blodsukker,
• høyt blodtrykk og ugunstige blodfetter,
• irritabel tarm og andre mageproblemer,
• matallergi og intoleranse,
• cøliaki, nyresykdom eller leversykdom,
• ernæring før og etter kirurgi,
• vegetarisk eller vegansk kosthold,
• ernæring under graviditet og amming.

En klinisk ernæringsfysiolog kan ikke erstatte legeundersøkelse når det er behov for medisinsk diagnostikk. Ved sykdom samarbeider ernæringsfysiologen ofte med fastlege, spesialist, psykolog, fysioterapeut eller annet helsepersonell.

Hva gjør de på sykehus?

På et sykehus inngår kliniske ernæringsfysiologer i tverrfaglige behandlingsteam. De kan møte pasienter på blant annet kreftavdelinger, barneavdelinger, intensivavdelinger, kirurgiske avdelinger og klinikker for nyre-, mage-, hjerte- og stoffskiftesykdommer.

Arbeidet kan bestå av å beregne behovet for energi og protein, følge vekt og laboratorieprøver, tilpasse konsistensen på maten og vurdere behov for næringsdrikker, sondeernæring eller intravenøs ernæring.

Ved kreftbehandling, alvorlige infeksjoner og større operasjoner kan det være vanskelig å spise nok. Ernæringsbehandlingen skal da bidra til å bevare muskelmasse, støtte rehabiliteringen og redusere risikoen for komplikasjoner.

Ernæring for eldre

Eldre kan være utsatt for underernæring selv om de ikke ser svært tynne ut. Dårlig appetitt, sykdom, ensomhet, tannproblemer, medisiner og vansker med å tygge eller svelge kan redusere matinntaket.

En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe med å:

• gjøre maten mer energi- og proteinrik,
• tilpasse måltider til liten appetitt,
• planlegge næringsdrikker når vanlig mat ikke er tilstrekkelig,
• ta hensyn til diabetes, nyresykdom og andre diagnoser,
• samarbeide med lege og logoped ved svelgevansker,
• lage ernæringsplaner for sykehjem og hjemmetjeneste.

For en eldre person med dårlig appetitt er målet ikke nødvendigvis et «lettere» kosthold. Det kan være viktigere å få i seg nok energi, protein og væske.

Ernæring for idrett og trening

Idrettsutøvere trenger tilstrekkelig energi, karbohydrater, protein, fett og væske for å kunne trene, konkurrere og restituere. Behovene varierer mellom en mosjonist, en utholdenhetsutøver og en styrkeutøver.

En fagperson innen idrettsernæring kan hjelpe med måltider før og etter trening, væskeinntak, konkurranseplanlegging, restitusjon og trygg bruk av eventuelle kosttilskudd.

Tittelen idrettsernæringsfysiolog er ikke nødvendigvis beskyttet. Undersøk derfor grunnutdanningen og den faglige fordypningen. Ved sykdom, spiseforstyrrelse, menstruasjonsforstyrrelser, lav energitilgjengelighet eller gjentatte belastningsskader bør utøveren få hjelp av autorisert helsepersonell med relevant kompetanse.

Kurs kan være nyttige – men har klare begrensninger

Et kurs i kosthold kan være relevant for personlige trenere, kokker, trenere og andre som vil lære mer om generelle kostråd. Kurs kan også gi nyttige verktøy for måltidsplanlegging og kommunikasjon.

Problemet oppstår når et kort kurs presenteres som om det gir samme kompetanse som flere års universitetsutdanning og klinisk praksis. Lengden på utdanningen, eksamener, praksis, autorisasjon og erfaring bør komme tydelig frem.

Slik velger du riktig fagperson

Før du bestiller time, kan du undersøke:

• Hvilken utdanning har personen, og hvor lang var den?
• Er vedkommende autorisert helsepersonell?
• Har personen erfaring med din sykdom eller problemstilling?
• Bygger rådene på offentlig tilgjengelig forskning og nasjonale anbefalinger?
• Selger rådgiveren kosttilskudd eller tester som en del av konsultasjonen?
• Henviser personen videre når problemet ligger utenfor egen kompetanse?

For en frisk person som ønsker hjelp til bedre hverdagsvaner, kan flere typer fagpersoner være aktuelle. Ved sykdom, stort ufrivillig vekttap, alvorlige symptomer eller kompliserte ernæringsbehov er en autorisert klinisk fagperson det tryggeste valget.

Artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering eller ernæringsbehandling.